Dramatisk start

La puerta cerrada

Flere har hørt om dette, men for dere andre: Vi gikk på en smekk etter en halvtime i vår nye leilighet. En smekklås.
Lørdagen for snart tre uker siden da vi ankom, skjedde dette:
Vi låser oss inn, lesser inn all bagasjen, og setter oss på terrassen for å slappe av litt. Emma synes det er en god ide å lukke døren, så ikke flere fluer kommer inn. Det kunne like gjerne vært meg, jeg hadde ikke lagt merke til hvilken type lås det var. Etter noen minutter går det opp for oss: Vi kommer heller ikke inn. Døren er låst. Begge nøklene ligger på kommoden inne.
Uflaks: Inne ligger også mobiltelefoner, penger og bankkort.
Flaks: Min håndbagasje står ute. Vi har pass. Vi har 130 euro.
Vi kontakter Vingreiser, som ikke kan hjelpe særlig. Vi er innom Sunwinghotellet, som lar oss kjøpe tid på nettet på maskinen deres, men ellers ikke kan hjelpe særlig de heller. Jeg finner ikke mobilnummeret til megleren, det ligger ikke på nettet. Det ligger derimot på min mobil inne i leiligheten. Kontoret er stengt, det er 1.januar og helligdag.
Vi går til Dorado Beach, vårt hotell fra i sommer. Der jobber svensk-chilenske Nestor i resepsjonen, heretter kalt helten. Helten gjør alt det de andre ikke gjorde: fant telefonkatalog, forsøkte å finne eier, som jeg ikke husket hele navnet på, ringte til feil eier, ville ringe låsesmed. Jeg ville heller betale en natt på hotellet. Det hadde jeg nesten råd til, manglet 10 euro. Helten tilbød seg å låne meg pengene fra egen lommebok.
Neste dag var søndag. Kontoret til eiendomsmegler var fortsatt stengt. Jeg får beholde rommet en natt til, uten forskuddsbetaling. Vi er reddet.
Å bo på Dorado Beach med all inclusive er optimalt når man har 5 euro i lommeboken. Det betyr ubegrenset tilgang på mat og drikke. Så vi koste oss der, men klart: sjokket hang litt ved. Heldigvis gikk det bra, og i etterkant er det jo en god historie.
Mandag var kontoret åpent, og eier kom kjørende med nøkkel. Han var en hyggelig kanarisk mann, som skysset oss opp i huset igjen. Og heldigvis tok alt med et smil.
Vi lider nå av smekklåssyndrom, overdreven kontroll og små tilløp til panikk. Løsning: Ekstranøkkel på hemmelig sted i hagen. Alltid.