Los vecindaros – naboene

Jeg har ikke skrevet noe om naboene våre hittil. Av den enkle grunn at vi nesten ikke har naboer. Endehuset på høyre siden av oss (bildet til venstre) tilhører samme eier som vi leier av.

Han bruker det bare i helgene, sa han. Hittil har det vært bare en helg hvor noen har dukket opp der, og det var sønnen hans med noen venner. Et litt over gjennomsnittlig bråkete spansk grillparty, men ikke noe fyll og sånn. Det viste seg at eieren ikke visste om at sønnen var her..før etterpå..hehe..:)
Så der står det praktisk talt tomt, og det er veldig deilig.

På andre siden bor ingen heller. Det huset eies av et ungt, dansk par som skal flytte inn i mai. I mellomtiden pusser de opp. Se eget blogginnlegg om deres ”ekstreme oppussing”, dessverre ikke på TV – men live, rett utenfor døren vår.

Bortenfor der igjen (bildet til høyre), ved siden av de danske, bor en spansk kvinne og hennes voksne sønn. De er veldig hyggelige mennesker som svinser rundt og passer på dansken..:) når de ikke er inne i den innebygde terrassen sin.

Vi har dermed hele avsatsen for oss selv føler vi, og er glad vi slapp fulle nordmenn, spanjoler med masse barn, gneldrete hunder...og slitsomme engelskmenn som sitter oppe halve natten. Selv ekstrem oppussing er verdt det når man tenker på hvor uheldig man faktisk KAN være.

Og når jeg ser hvor tett folk bor her nede, så er jeg sjeleglad vi har det så fritt og fint, stille og fredelig. Mesteparten av tiden altså..:)