Ekstrem oppussing

Hadde noen fortalt meg før vi dro, at vi skulle havne i en situasjon hvor nærmeste nabo totalrenoverer huset sitt, hadde jeg fått panikk. Det er jo selve skrekk-scenariet.

Og da vi kom, så vi at noe hadde skjedd med huset ved siden av i forhold til bildene vi hadde sett. Det var containere i hagen, og huset så rivningsklart ut. Jeg bestemte meg for å beholde roen, og de første FEM ukene skjedde ingenting. Vi hadde det bare helt stille og fredelig på begge sider av oss. Utrolig!

Men så dukket vår nye danske nabo og hans kjæreste opp en søndag. Smilende kunne han fortelle at fra i morgen ville det bli ganske mæget bråg, idet han skulle ta ned mesteparten av reisverket. Han er selv entreprenør, og står for arbeidet selv, med sine to spanske ansatte.

Kort fortalt: Det ble mæget bråg de neste to ukene. (som var uke 6 og 7) Å borre ned murvegger og tak bit for bit, er noe som høres. Men vi levde med det, overraskende greit, etter at den første panikken hadde lagt seg. Et par ganger forlot vi huset og gjorde noe annet. Den danske naboen spanderte middag på oss på fin restaurant. Vi begynte å bli venner med håndverkerne, som er hyggelige. Vi har fått ny mur som er finere enn den gamle, og de jobber på to hus samtidig, så de er her ca. halve dagen, ofte mindre og noen dager ikke i det hele tatt.

Den tiden håndverkerne IKKE er der, som tross alt er mesteparten av dagen, hele kvelden og hele helgen, står huset fortsatt tomt. Det er like fredelig, som de første fem ukene. Og hvem bryr seg om litt containere og murpuss, når man stadig vekk slipper å ha slitsomme naboer tett innpå seg?

Samtidig har det vært perioder hvor jeg føler at vi bor på en byggeplass. Jeg har kontaktet utleiefirmaet, som kontaktet eier, som kom hit. Enden på visa ble husleieerstatning for meg de to siste månedene..:) jeg fikk det jeg ba om.

Dere vil ikke se bilder, tro meg..det er ikke pent. Men vi ser det jo ikke…bortsett fra når vi går inn og ut av huset. Skal legge ut når de er kommet litt lenger, de holder på å mure opp nye vegger nå. Men vi har kledd oss inn i paviljongen vår, med noen praktiske dusjforheng som gjør nytten som gardiner og skjermer innsynet. Vi har overlevd skrekk-scenariet, og jeg vil påstå jeg har kommet et lite stykke videre med meg selv..:)