EmMamma's Spaniavinter

Her slutter internettet (vårt på Gran Canaria) Takk for følget!

2011-04-26T11:43:00.000-07:00

Salvador Dali's etterkommere

2011-04-25T11:54:00.000-07:00

Ivrige blogglesere vet at jeg fikk malesett av Emma på morsdagen, og et påbegynt akrylmaleri har stått og ventet. Verket måtte gjøres ferdig, og det ble idag, 2.påskedag.

Emma begynner på sitt maleri. I Calle Dali bor vi, og maler gjør vi..:)

Fjelltur som seg hør og bør i påsken

2011-04-22T14:13:00.000-07:00

I dag har vi vært på en fantastisk fjelltur sammen med en norsk familie vi har blitt kjent med her nede.
Vi kjørte opp den vakre Mogan-dalen, hvor vi hadde en utrolig utsikt på toppen.
Så bar det videre inn i de massive fjellene, med kjente formasjoner som Roque Nublo og Roque Bentayga.

Vi kjørte helt opp til fjellandsbyen Artenara, som ligger på 1270 moh, og er den høyestliggende landsbyen på øya. Vi var innom kirken Iglesia de San Mathias, hvor statuene var overdådig pyntet med liljer.

Utsikten fra Artenara var absolutt verdt å skrive hjem om. Alle de spesielle fjellformasjonene lå på rad og rekke foran oss. Vi ble enige om ordet spektakulært!
Men siden det var litt småkaldt der, dro vi nedover igjen for å spise en hyggelig middag på en lun veikro i nærheten av Tejeda.
Hjemturen gikk via Fataga og San Bartolome, byer jeg husker fra guideperioden. Gøy å kjenne seg igjen, selv om de gamle kunnskapene nok er slettet fra harddisken.

En fantastisk flott dag!

Godt strandvett

2011-04-21T09:27:00.000-07:00

Grav deg ned om nødvendig.

Lytt til erfarne strandfolk

Utvis riktig fotarbeid

Bruk riktig fottøy

Riktig smøring

Medbring rikelig med væske, selv på korte turer

Legg aldri ut på tur hvis det ikke er godt vær

Dette er sånn jeg vil huske det

2011-04-05T10:10:00.000-07:00

Det er en helt vanlig ettermiddag i Calle Dali 4. Klokken er litt over 18.00. Jeg sitter ved pc-en og ser ut på sjøen som har små hvite topper akkurat i dag. Solen holder på å gå ned over bukta, vi har fortsatt sol ytterst på terrassen hvor jeg nettopp har hengt en klesvask til tørk.

Emma er med venninnene sine i Loma Dos, som er åsen på andre siden av bukta. To klassevenninner skal dra i morgen, så de skal være ekstra lenge sammen i dag.

Vi har hatt besøk fra Norge noen ganger, og vi har vært turister her nede. Og hatt mange flotte opplevelser.

Men de beste dagene er akkurat disse. Helt vanlige hverdager med skole, arbeid og litt lek. Det er da jeg føler at jeg bor i Spania og ikke bare er her på ferie. Det er dette jeg vil huske best.

Jordbærtider hei hei!

2011-04-04T07:26:00.000-07:00

Jordbærsesongen er godt i gang her nede. Jordbær fra Tenerife og Gran Canaria smaker kjempegodt. Prisen er heller ikke avskrekkende: 12 kroner for en liten kurv på 250 gram, og 24 kroner for en stor kurv på 500 gram. NAM!

Hipp hurra for Emma 13 år!

2011-04-04T06:54:00.000-07:00

Aprilspøken har vokst seg stor, og fredag 1.april ble hun 13 år. Stor jubel i heimen, og dagen behørlig feiret. Vi var så heldige å ha Karoline og Irene her fortsatt, så da ble det jentebursdag både hjemme og ute på restaurant. En super dag. Gratulerer med dagen, Emma!

Innkjøpt, nydelig kake ble spist på terrassen

Pyntings og forfriskninger

Besøksliv

2011-04-04T05:47:00.000-07:00

Forrige uke hadde vi som sagt Karoline (Emma sin beste venninne) og Irene (hennes mor) her nede, og det ble veldig hyggelig. De var på jentetur uten resten av familien, og sånt blir det liv av. Mye liv!

Strandliv

Terrasseliv

Restaurantliv

Bryggeliv

Båtliv

Mer båtliv - eh...ikke vårt altså

Gateliv

Mer restaurantliv - paella og calamares

Besøk fra Bergen

2011-03-28T03:38:00.000-07:00

Å være turist på egen øy, krever resarch. Foto: emma

Denne uken har vi besøk av Emma sin venninne, Karoline, og moren hennes, Irene. De bor på hotell i Puerto Rico bare noen minutter herfra med bil. Da blir det litt farting og turistopplevelser på oss sammen med dem. Det er kjempehyggelig! Emma er mye flinkere enn meg til å blogge for tiden, så jeg linker igjen til hennes blogg. http://www.emmaer.blogg.no/

Sardinens begravelse

2011-03-25T14:52:00.001-07:00

Emma og jeg var ikke i byen og så på selve karnavalsopptoget forrige helg,siden vi hadde fått høre det var mye fulle folk og sånn. Men så oppdaget vi at det skulle skje noe mystisk som avslutning på karnevalet søndag kveld, nemlig Sardinens begravelse eller Entierro de la Sardina.

Dette er en seremoni som avslutter mange karneval i Spania, viser det seg. Sardinen, som har alle slags størrelser og utforming (men den er alltid stor…flere meter lang) , bæres gjennom byen akkompagnert av musikk og sørgende mennesker. Karnevalstiden er slutt. Sardinen bæres ned på stranden, hvor den lider den sørgelige skjebnen å bli brent på bålet.

Hvordan skikken oppstod, hersker det ulike teorier om. Det kan være et slags takkeoffer til havet og alt som havet gir. Eller det kan være fra en episode i Madrid for 200 år siden, hvor befolkningen skulle få gratis sardiner etter at byens fiskere hadde hatt en spesielt rik fangst. Men sardinene var bedervede, og kunne ikke spises. De ble gravd ned på stranden, visstnok fulgt av en del alkohol og ablegøyer, så folk fant ut de måtte gjenta den morsomme festen året etter.

Etterpå var det et fantastisk fyrverkeri som vi altså satt i strandkanten og så på. Bildene er tatt av Emma sin venninne, Sandra.
Marit, Sandra og Carlos var med oss denne kvelden, som var helt uforglemmelig.

Portrett med palme

2011-03-18T02:57:00.000-07:00

Synes det var litt sus over dette bildet i sort hvitt som Emma tok av meg en ettermiddag.

PS: Palmer suser ikke, de knitrer: Tørre, skarpe blader som knitrer mot hverandre. Det er bare folk som ikke har hatt huspalme, som snakker om palmesus..:=)

Emma sin blogg

2011-03-17T04:11:00.000-07:00

Jeg har fått lov å legge ut link til Emma sin reiseblogg.

http://emmaer.blogg.no/

Men den er for venner, og ikke gamliser, så vi får bare lov å bidra til besøksstatistikk og ikke legge igjen spor etter oss..:)

Skrivekroken

2011-03-17T04:01:00.000-07:00

Etter at jeg var på gjenbruksstasjonen i Los Caideros (også kalt dynga, av Emma..:) og skaffet oss ”nytt” terrassebord, tok jeg inn det lille kafebordet og satte under kjøkkenvinduet.
Det har blitt en liten skrivestasjon og pc-stasjon.
Utsikten inspirerer til store verker, mens man henfaller til enda større dagdrømmer.:)

Kan noen stanse tiden?

2011-03-16T10:00:00.000-07:00

Hjelp – nå har vi vært her i over 10 uker allerede, og tiden flyr. Selv om det virker lenge siden vi reiste, og jeg føler vi har bodd her lenge.

Som dere sikkert har skjønt, har vi det fantastisk her nede. Livet er mye lettere enn hjemme på alle måter. Når mesteparten av dagene inneholder sol og temperaturer på over 20 grader, blir tilværelsen veldig enkel. Man bruker de samme klærne, vasker og tørker klesvasken ute, spiser ute, og døren står på gløtt hele dagen.

At det har vært en hard og lang vinter hjemme, øker selvsagt godfølelsen litt…såpass ondsinnet blir man her under palmene.
Men nå unner vi dere vår! Kommer til å savne den første hvitveisen, men vi får plukke nyutsprunget hibiscus fra hagen i stedet.

Returbillett er bestilt: med Norwegian den 30.april, direkte til Bergen.
Men nå prøver vi å stanse tidsflyet, og hopper på det når vi skal hjem. Enda mange uker å nyte den herlige terrassen vår, huset med sjel, øya, solen, havet og nye venner.

Hasta luego!

Los vecindaros – naboene

2011-03-16T08:15:00.000-07:00

Jeg har ikke skrevet noe om naboene våre hittil. Av den enkle grunn at vi nesten ikke har naboer. Endehuset på høyre siden av oss (bildet til venstre) tilhører samme eier som vi leier av.

Han bruker det bare i helgene, sa han. Hittil har det vært bare en helg hvor noen har dukket opp der, og det var sønnen hans med noen venner. Et litt over gjennomsnittlig bråkete spansk grillparty, men ikke noe fyll og sånn. Det viste seg at eieren ikke visste om at sønnen var her..før etterpå..hehe..:)
Så der står det praktisk talt tomt, og det er veldig deilig.

På andre siden bor ingen heller. Det huset eies av et ungt, dansk par som skal flytte inn i mai. I mellomtiden pusser de opp. Se eget blogginnlegg om deres ”ekstreme oppussing”, dessverre ikke på TV – men live, rett utenfor døren vår.

Bortenfor der igjen (bildet til høyre), ved siden av de danske, bor en spansk kvinne og hennes voksne sønn. De er veldig hyggelige mennesker som svinser rundt og passer på dansken..:) når de ikke er inne i den innebygde terrassen sin.

Vi har dermed hele avsatsen for oss selv føler vi, og er glad vi slapp fulle nordmenn, spanjoler med masse barn, gneldrete hunder...og slitsomme engelskmenn som sitter oppe halve natten. Selv ekstrem oppussing er verdt det når man tenker på hvor uheldig man faktisk KAN være.

Og når jeg ser hvor tett folk bor her nede, så er jeg sjeleglad vi har det så fritt og fint, stille og fredelig. Mesteparten av tiden altså..:)

Ekstrem oppussing

2011-03-16T08:14:00.000-07:00

Hadde noen fortalt meg før vi dro, at vi skulle havne i en situasjon hvor nærmeste nabo totalrenoverer huset sitt, hadde jeg fått panikk. Det er jo selve skrekk-scenariet.

Og da vi kom, så vi at noe hadde skjedd med huset ved siden av i forhold til bildene vi hadde sett. Det var containere i hagen, og huset så rivningsklart ut. Jeg bestemte meg for å beholde roen, og de første FEM ukene skjedde ingenting. Vi hadde det bare helt stille og fredelig på begge sider av oss. Utrolig!

Men så dukket vår nye danske nabo og hans kjæreste opp en søndag. Smilende kunne han fortelle at fra i morgen ville det bli ganske mæget bråg, idet han skulle ta ned mesteparten av reisverket. Han er selv entreprenør, og står for arbeidet selv, med sine to spanske ansatte.

Kort fortalt: Det ble mæget bråg de neste to ukene. (som var uke 6 og 7) Å borre ned murvegger og tak bit for bit, er noe som høres. Men vi levde med det, overraskende greit, etter at den første panikken hadde lagt seg. Et par ganger forlot vi huset og gjorde noe annet. Den danske naboen spanderte middag på oss på fin restaurant. Vi begynte å bli venner med håndverkerne, som er hyggelige. Vi har fått ny mur som er finere enn den gamle, og de jobber på to hus samtidig, så de er her ca. halve dagen, ofte mindre og noen dager ikke i det hele tatt.

Den tiden håndverkerne IKKE er der, som tross alt er mesteparten av dagen, hele kvelden og hele helgen, står huset fortsatt tomt. Det er like fredelig, som de første fem ukene. Og hvem bryr seg om litt containere og murpuss, når man stadig vekk slipper å ha slitsomme naboer tett innpå seg?

Samtidig har det vært perioder hvor jeg føler at vi bor på en byggeplass. Jeg har kontaktet utleiefirmaet, som kontaktet eier, som kom hit. Enden på visa ble husleieerstatning for meg de to siste månedene..:) jeg fikk det jeg ba om.

Dere vil ikke se bilder, tro meg..det er ikke pent. Men vi ser det jo ikke…bortsett fra når vi går inn og ut av huset. Skal legge ut når de er kommet litt lenger, de holder på å mure opp nye vegger nå. Men vi har kledd oss inn i paviljongen vår, med noen praktiske dusjforheng som gjør nytten som gardiner og skjermer innsynet. Vi har overlevd skrekk-scenariet, og jeg vil påstå jeg har kommet et lite stykke videre med meg selv..:)

Tur til grottene i Guayadeque-dalen

2011-02-28T14:19:00.000-08:00

Torsdag i vinterferien tok vi arrangert busstur med Skandinaviske Utflukter. Billig tur og en veldig dyktig guide loset oss gjennom Guayadeque-dalen, som med sine steile fjell og utilgjengelige klipper, var velegnet for urbefolkningen når de skulle finne trygge bosteder. Her finnes derfor en av de største "hulebosetningskonsentrasjonene" på øya.

Mandeltrærne stod i full blomst, og fjellsidene med og uten vegetasjon var et imponerende stykke natur.

Mange av guanchenes huler er for lengst overtatt av nye innbyggere, som har modernisert og bygget frontpartier. Det siste var også noe Franco i sin tid, forlangte. Han ville ikke at verden skulle se at noen spanjoler fortsatt bodde i huler.

Vi fikk gå inn i flere "moderne" huler, og det var omtrent som forventet der inne. Lavt under taket, kjølig og deilig, men klaustrofobisk for meg i hvert fall. Vi var også inne i en hulerestaurant, men vi fant oss et bord utenfor i solen..:D

En fantastisk flott dag!

Las Palmas

2011-02-28T13:24:00.000-08:00

Santa Ana katedralen påbeg.1500, ferdig 1900 ca.

Tirsdag i vinterferien tok vi lokalbussen til Las Palmas. Her utforsket vi gamlebyen, med den flotte katedralen Santa Ana, hvor jeg husker jeg guidet i gamle dager. Nytt siden den gang, var at hvis man ville tenne et lys, var det nå putte-på-mynt, og så tentes lyset elektrisk. Sikkert lurt mht. brannfare, men litt uvant.

Så var vi på Museo Canario, hvor ingen av oss hadde vært før. Der var det rikholdig dokumentert historie fra urbefolkningens, guanchenes, tid på øya. De bodde i huler helt fram til slutten av 1400tallet, da spanjolene kom og overtok øya. Mer om hvordan det har gått med hulene i neste blogginnlegg..:)

Koselig lunsj på kafé og titte litt i butikker i Calle Mayor Triana ble det også tid til.

Vintersommerferie

2011-02-22T02:43:00.000-08:00

Denne uken har Emma sin skole vinterferie. Noe værgudene har tatt hensyn til: Skrudd opp temperaturen, slått av vinden og stabilisert det hele i et fantastisk sommervær.

Vi skal kose oss litt ekstra disse dagene. Selv om i går jobbet Emma med særoppgaven sin om Ida-fossilet (!) Den skal hun levere på skolen hjemme. Det var gøy, og gikk lett fordi hun hadde forberedt seg godt, med gode kilder å hente stoffet fra.

I dag har vi spist frokost ute, noe vi ikke har tid til når Emma går på skolen. Deilig å stikke til lokale kjøpmannen og handle fersk brød til frokost.

Ellers har vi planlagt dager på stranden og en utflukt eller to, nå som Emma har fri. Litt sosialt har vi også på trappene, med folk vi har blitt kjent med.

Tar turen til Las Palmas i dag. Det er mye vi ikke har sett i gamlebyen der. Skal blogge mer om det senere..:)

Markedet i Arguineguin

2011-02-22T01:27:00.000-08:00

Tirsdag er det stort marked i Arguineguin. Vi har vært der to ganger, en gang var jeg alene, og en gang sammen med Emma. Selv om det har resultert i noen greie kjøp, blir det ikke særlig ofte jeg går der. Det blir for mye "norske-helvete"..:), som jeg har begynt å kalle situasjoner hvor det bare blir FOR mange nordmenn samlet på ett sted. Spar-butikken på søndager i Arguineguin, er også norske-helvete. (En gang var en gang for mye :-)

Misforstå meg rett: At det er et norsk miljø her, er en stor grunn til at vi er her også. Vi har blitt kjent med veldig mange koselige folk, og ville ikke være på et sted uten nordmenn hele vinteren. For eksempel i Salobrena hvor vi ferierte tre somre, i leid byhus, traff vi så å si ingen nordmenn på all den tiden vi var der.

I Salobrena var markedet annerledes. Det så ganske likt ut, men forskjellen var at det var spanjolene sitt handlested. De lokale butikkene hadde stands på markedet, og jeg kjøpte flere par gode sko som jeg har ennå, blant annet. Markedet i Arguineguin er overtatt av turistene og nesten bare det.

På tirsdager er det så mye folk i Arguineguin at sist gang stod det to trafikk-konstabler i hver sitt veikryss, og dirigerte trafikken på den gammeldagse måten jeg ikke har sett siden 60-tallet hjemme i Bergen. Alle restauranter og uteserveringer er stappfulle. Den norske klubben, som ligger rett ved markedsplassen, minner mest om 17.mai den dagen. Og markedet er stappfullt av nordmenn som snakker høyt og pruter høyt.

Noen formildende omstendigheter finnes: Manneparkering med ølservering.
Ellers morsomt å se hvordan undetøysalget foregår. Hauger og rader av bh-er og truser på rad og rekke henger utstilt.

Kjøp hittil: Ny klokke, i det anerkjente merket Exactime..:) Den standen var en butikk, faste priser og fine ting. Litt bling og praktisk svart plast-rem, nesten et must i varmen her. 29 små euro for klokken. Ellers: Tre flotte badelaken, fire truser (!), et forkle og et smykke.

Saksopplysning: Alle kommuner med over 5000 innbyggere har en lovpålagt plikt til å arrangere minst ett marked for sine innbyggere, som en del av det kollektive servicetilbudet. Det er altså ikke BARE for turistene.

Morsdag

2011-02-13T08:47:00.000-08:00

Sjekk dette fine, lille akryl-malesettet jeg fikk av Emma til morsdagen..:) Kjøpt i går på turen vi var på. Var det ikke utrolig fint?

I ettermiddag har jeg forsøkt det på terrassen, men klart, det tar noen uker før verket er ferdig..:)

Nå skal vi ut og spise og kose oss litt i kveld, for å feire morsdagen.

Gratulerer med dagen, alle mødre!

Ut av turistløypen

2011-02-13T08:18:00.000-08:00

Morsom grafitti i Vecindario

I går hadde Emma og jeg en super dag i Vecindario, den nest største byen på øya. En knapp time med lokalbussen, en fin tur langs kysten, og like ved flyplassen ligger den.
Vecindario er en vanlig kanarisk by, med lite turisme. Det var befriende å komme seg litt ut av turistløypen, og ferdes blant lokalbefolkningen for en gangs skyld.
Vi travet og gikk i den 6 kilometer (!) lange hovedgaten, hvor jeg fikk kjøpt noen ting vi trengte til huset. Så spiste vi en lett lunsj på en spansk, liten kafe. Tortilla, omelett med poteteter, var kjempegod, og veldig billig!
De har et stort kjøpesenter i utkanten av sentrum, Atlantico, hvor vi også tilbrakte noen timer. Emma er i sitt ess når hun får gå i Zara-butikk og andre steder med fine klær. På størrelse med Lagunen omtrent dette kjøpesenteret..:D
Rakk akkurat hjem til den norske grand prix-finalen, koste oss med kylling i god saus, og ris..:D

Moppingens mysterier

2011-02-09T06:57:00.000-08:00

Man har en mopp og en moppebøtte stående i leiligheten når man kommer. Man tenker at man skal kjøpe langkost og gulvklut. Så tenker man om igjen, og kaster seg ut i det.

Men først studerer man profesjonelle, for eksempel moppersker på kjøpesentre eller hoteller. Man oppdager to viktige ting: Det gjelder å ha nok vann på moppen i første runden, dette har jeg sett på hoteller. Og det gjelder å arbeide i rolige, svingende tak, fra side til side, UTEN å løfte moppen fra gulvet, dette så jeg nylig på kjøpesentret i Arguineguin.

Deretter løfter man moppen forsiktig tilbake i bøtten, jeg innrømmer at jeg tar i den, det er helt sikkert ikke lov i følge spansk husmorstandard. Jeg tror man skal snurre den raskt, men i hvertfall: i bøtten slipper den fra seg oppsamlet skitt, man rister litt rundt på den i vannet, før man vrir den enkelt ved å trykke den ned i moppekurven (mitt uttrykk) øverst i bøtten.

Svusj altså. Rent og fint!

Besøk fra Norge

2011-02-09T05:24:00.000-08:00

Emma er tøff og tok den hvite sklien

Forrige uke hadde Emma besøk av pappa fra onsdag til lørdag. Dermed ble det litt farting på alle sammen. Hyggelige restaturantbesøk, besøk i badeland og Palmitosparken (fantastisk delfinshow) var noe av det som stod på programmet.

Las palmeras

2011-02-01T15:27:00.000-08:00

Velfrisert palme

Stutt-palme

Punkerpalme

Død palme, la palmera muerta

Veldig død palme, la palmera viagra

Julepalmer

Palmer som lengter tilbake til Franco-tiden?

Stakkars palme, selvfølgelig naboens palme

Perfekt palme, vår huspalme.

Palmer er de vakreste trær i hele verden, mener Emma. Jeg er helt enig. Palmer er utrolig flotte. De kan også være rare, pussige og veldig forskjellige. Dette er et lite utvalg i serien ”las palmeras” vi har sett hittil.

Vår huspalme har tidvis også lyd:

Hverdagen vår

2011-02-01T14:16:00.000-08:00

Vår koselige terrasse, tatt i ettermiddag, gjennom stuevinduet.

Soloppgang over Patalavaca, tatt fra terrassen en av de første dagene vi var her.

Vi står opp 07.30, da ringer Emma sin psykedeliske vekkeringetone på mobilen. Vi får med oss soloppgangen i 8-tiden, og tok mange bilder av den de første dagene.

Vi smetter på oss lett sommertøy (utrolig deilig), og spiser frokost, før Emma går til skolen. Jeg bruker formiddagen til å skrive, gjerne kombinert med litt husarbeid. Vaskemaskin på terrassen og soltørke tøy er koselig. Får nå inn nettradio, f.eks Radio Noruega, som byr på nyheter og informasjon for overvintrende nordmenn. Eller spansk radio, hvor de snakker altfor fort til at jeg får med meg mer enn en brøkdel, men fin musikk. En kaffekopp på terrassen er heller ikke å forakte.

Jeg KAN stikke en tur til bassengomårdet hvor jeg har blitt kjent med et par hyggelige, overvintrende damer, men jeg har ikke gjort det på lenge. Man skal jo jobbe..:D Solsenger har vi også på terrassen, så det hender det blir en time eller to der på ettermiddagen. Eller vi kan ta en tur på stranden etter skoletid, noe det nok blir mer av fremover, når ”våren” virkelig kommer.

Har blitt kjent med andre foreldre på skolen, vi har foreldre-kaffe, og treffes stadig for en prat. I går kveld var jeg på trening på skolen for voksne, noe som arrangeres to ganger i uken. Det var spinning (sykling innendørs) igår, noe som ga mersmak. Det er aerobic den andre dagen i uken, skal nok prøve det også.

Noen ganger blir det en tur til Arguineguin for å sjekke postboksen eller andre ærender. Det tar cirka 20 min. å gå. Men for daglig handling har vi flere supermarkeder i nærheten.
I dag var Emma i Arguineguin med to jenter fra klassen og spiste. Ellers er vi som regel hjemme og spiser. Kan ikke gå på restaurant hver dag når vi bor her så lenge. To plater på komfyren er lite, men jeg har lært meg å sjonglere med hva man koker først og sist, så vi klarer oss veldig fint.

I morgen kommer Inge nedover, så da blir det nok ut på restaurant. Emma gleder seg til å få besøk av pappa, han blir til lørdag. Skal nok finne på noen hyggelige ting de dagene!
Været har stabilisert seg igjen, sol og 20 – 25 grader i skyggen, fra morgen til kveld. Jeg tenker daglig på hvor heldige vi er, som får oppleve alt dette!

Lørdagskveld i heimen

2011-01-29T13:52:00.000-08:00

Akkurat så glad ble Emma da vi fikk internett i leiligheten!

Vi ser den norske delfinalen i Grand Prix på NRK nett-TV

I kveld skulle vi prøve nett-TV fra NRK, det gikk jo veldig fint! Vi så hele sendingen, litt hakkete av og til, men helt greit. Det var koselig! Ute småregnet det litt, så det var nesten som å være hjemme i Bergen.
Det ble pasta carbonara til middag. Er spesielt stolt av forkleet, kjøpt for 1 euro på marked. Så stygt at det ble kult, som en dame så overbevisende sa rett bak meg på markedet.
Vi vet at det er skikkelig uvær på Tenerife, som ligger like vest i havet her. Værmeldingen jeg leste sa at GC skulle slippe det verste, men at vi må regne med regn. Akkurat hvor mye regn vi må regne med, stod det ingenting om.
Håper jeg slipper å øse stuen. Den sprekken under døren slipper inn mer enn kabelen til internett, for å si det sånn..hehe..men vi bor jo på toppen av åsen, så det blir nok ikke oversvømmelse uansett..:)

Smått og godt langs veien

2011-01-27T14:48:00.000-08:00

Lukeparkering uten luke

Lurer på hva Reitan-familien synes? Rema 1001?

Nordmannen Bjørn Lyng har fått en gate oppkalt etter seg. Slik staves navnet hans på spansk..:)

Trastosen

2011-01-27T14:09:00.000-08:00

De har et veldig godt system for bosset sitt her nede. Ulike containere til plast, papp og glass står overalt. Selv jeg kildesorterer under sånne forhold. Men vi lette etter det vanlige bosset sin container, hvor var den?
I resepsjonen (eller administrasjonen kalles det lille kontoret) til Los Caideros snakker de ikke engelsk. Men mannen ringer til engelsktalende dame, som jeg forsøker å forklare hva jeg mener.
Where is the garbish, waste, things you throw away?
- What do you want to throw away?
Things from the household, you know, like old food and stuff, sier jeg. Skal hun vite nøyaktig hva vi skal kaste?
Hun snakker om et mottak i Telde, og jeg skjønner at vi er på ville veier.
- Kid speak better english than you? spør mannen. You not speak very good english, you not understand.
Ka? Arrogante spanjoler har man jo hørt om, eg…dårlig engelsk? Emma ser forskrekket ut, hun vil ikke snakke i telefonen.
Vi skal til å gå. Så skjønner de visst endelig hva vi mener. Er det los trastos? Mannen peker og forklarer. Los trastos?? Si!! Containeren fant vi også.
Vi går aldri ut med bosset lenger så klart. Vi går ut med trastosen.

Værmeldingen til Yr

2011-01-27T13:31:00.000-08:00

Jeg logger meg inn på Yr i sidefeltet på bloggen. Det stemmer ikke akkurat med sånn vi har det, temperaturen de viser er for lav, og det er for mye regn der..:(

Det skyldes at meldingene kommer fra Las Palmas, og været på nordsiden av øya er forskjellig fra her, mer regn og mer fruktbart. Fjellene gjør at mesteparten av nedbøren aldri kommer sørover, noe som gjør klimaet her veldig tørt.

Riktignok hadde vi noen kraftige skurer på tirsdag, som førte til at skolens fotballbane ble svømmebasseng, det var mye vind, og hos oss rant det vann inn under døren i internettsprekken, som jeg nå kaller den..:D

Men det er mye sol. Mest sol, og temperaturen i ettermiddag var 22 grader. Så vi lider ikke akkurat.

Nå er vi på nett!

2011-01-27T05:40:00.000-08:00

....og inn under døren
...over vaskemaskinen
kabel gjennom blomsterbedet....
Her er mottakeren montert..!

Vi (les jeg) strittet imot lenge, siden det er uforholdsmessig dyrt å få installert internett for denne korte tiden vi er her. Men etter å ha prøvd skolens løsning for foreldre; sittende ute i solskinnet, uten strømtilgang (!) og kun i skoletiden, og deretter diverse internettkafeer, ble konklusjonen: ja, vi må ha det, vi må bare ha det. Emma må spesielt ha det, for å holde kontakt med venner hjemme, og jeg må spesielt ha det for å kunne jobbe her nede fra.
Så i dag kom det en mann og installerte, han var norsk, fra et norsk firma, må vite. Vi holder oss til norske løsninger når det gjelder internettet, har mer tro på det liksom..:D
Først setter han opp en signal-mottaker på en stang vi låner hos naboen, stangen fester han til espalieret. Vi hadde fått beskjed om at den måtte opp på taket, men siden vi bor så høyt, gikk det fint å sette mottakeren i espalieret.
Kabelen strekkes så gjennom blomsterbedet, over vaskemaskinen og inn under døren (!)Routeren kobles til i nærmeste stikk-kontakt. Og vips…så har man internett.
Det er nok noen som borrer hull og sånne avanserte løsninger...:) Men vi leier jo bare, og kan ikke borre uten samtykke fra eier. Fikk inntrykk av at de fleste gjør som oss, ledningen strekkes der det er "naturlig".
Signalene er helt upåklagelige, og med mottakeren like utenfor, har vi kontroll på den, skulle den falle ned under en storm eller noe..:D
Nå blir det mye lettere å blogge også!

Lyden av ....regn?

2011-01-23T11:15:00.000-08:00

I dag, søndag 23.jan. våknet vi til en sildrende lyd. Det regnet.
I ukene før vi kom ned, regnet det ganske mye har blitt meg fortalt, så det er veldig grønt her nå til Gran Canaria å være.
Det er fint med noen regnskyll, støvet legger seg, og blomster og gress får vann.
Det var varmt fortsatt, og vi spiste frokost på terrassen.
Senere var vi en tur i Arguineguin for å se om Sjømannskirken var åpen så vi kunne blogge litt, men den var stengt. Vi fikk et par regnbyger på oss inne i byen også. Det ble en tur i noen søndagsåpne butikker i stedet. Og hjem til nyhandlet spekeskinke med eggerøre.
Nå blogger jeg fra den lokale kjøpmannen i Los Caideros, som har kafe, og netttilgang for egen pc i kafeen. Man oppdager stadig nye ting..:D
Ha en kjempefin uke alle dere hjemme i Norge!

Emma sin skole

2011-01-23T11:11:00.000-08:00

Emma går på den norske skolen på Gran Canaria. Her er link til skolens side med masse bilder og videoer:
www.colegio.no

Skolen har norske lærere og læreplaner. Elevene på 7.trinn har en to ukers arbeidsplan med uke A og B. I uke B får de slutte 11.45 på fredager hvis alle lekser er levert i løpet av de to ukene. Skoledagen varer vanligvis fra 8.30 til 14.30, noen dager 15.30. Det er ca 10 minutter å gå til skolen fra huset vårt.
Alle elevene har fått tildelt (på lån selvfølgelig) sin egen pc, som de kan bruke i ledig tid på skolen, i tillegg til undervisningen. Det er ganske forskjellig fra hjemme. Men Facebook og andre sosiale medier er blokkert. Men de få lov å blogge hvis de har blogg.
Skolestart var 10.januar, og her er et lite blogg-intervju med Emma om hennes skolehverdag etter to uker. Hun foretrekker å fatte seg i korthet:

Hvordan vil du si det er å gå på skole her på Gran Canaria?
-Helt flott.
Hva er mest annerledes i forhold til hjemme?
-At det er så varmt.
Hvordan er lærerne?
-Snille.
Er skolearbeidet vanskeligere eller lettere enn hjemme?
-Foreløpig synes jeg det er lettere.
Hva gjør dere på i friminuttene?
-Av og til i klasserommet. På internett. Ellers er vi ute.
Hvordan er miljøet i klassen?
-Det er hyggelig.
Har du fått noen nye venner?
-Ja. Har vært med noen hjem.

Mitt liv som pensjonist

2011-01-23T11:08:00.000-08:00

Det gikk nøyaktig en uke, så kjøpte jeg pensjonistenes varemerke nummer én her nede: Handlebag med hjul.
De finnes i alle slags farger og mønstre, og jeg kikket misunnelig på alle fastboende pensjonister som hadde en sånn. 9 euro på salg, og jeg var solgt. Den er utrolig praktisk!
At jeg i ettertid har begynt å legge meg før klokken ti og stå opp før soloppgang, føles som en naturlig konsekvens. Man BLIR pensjonist av å kjøre trillebag.

La casa

2011-01-21T02:53:00.000-08:00

Vi bor i et område som opprinnelig var spanske arbeiderboliger. Huset vi leier, har den opprinnelige utformingen. Det er bitte lite etter dagens standard, 48 kvadratmenter fordelt på to etasjer.
Nøyaktig når disse husene ble bygget, vet jeg ikke, men tenker mellomkrigstiden. Mange av dem har blitt bygget om og bygget på i alle mulige og umulige retninger, og området fremstår som et konglomerat av hus i forskjellige utforminger og stiler. Los Caideros er et slags sameie, og området passes på av diverse ryddefolk, gartnere og bassengvakter. Det er fint og velholdt de fleste steder her. Forrige dagen kom ikke mindre enn tre gartnere og ryddet og beskar i ”hagen” vår. Sånt liker vi!
Noen mangler? Selvsagt. Vi har varmtvannsbeholder på størrelse med en badebalje. Det holder akkurat ikke til en dusj med hårvask. Vi har lært å dusje fort! Men den varmer vannet raskt til nestemann.
Propper kan være mangelvare i spanske vasker. Jeg visste det. Hadde med propp til kjøkkenvasken fra Biltema..:) Den passet.
Kjøkkenutstyret består av absolutt ulike middagstallerkener, ulike kopper, ulikt bestikk, ulike glass og to overraskende like håndklær. De siste er sikkert kjøpt inn av forrige leier.
Pero la casa tiene alma! Men huset har sjel.

Dramatisk start

2011-01-21T02:45:00.000-08:00

La puerta cerrada

Flere har hørt om dette, men for dere andre: Vi gikk på en smekk etter en halvtime i vår nye leilighet. En smekklås.
Lørdagen for snart tre uker siden da vi ankom, skjedde dette:
Vi låser oss inn, lesser inn all bagasjen, og setter oss på terrassen for å slappe av litt. Emma synes det er en god ide å lukke døren, så ikke flere fluer kommer inn. Det kunne like gjerne vært meg, jeg hadde ikke lagt merke til hvilken type lås det var. Etter noen minutter går det opp for oss: Vi kommer heller ikke inn. Døren er låst. Begge nøklene ligger på kommoden inne.
Uflaks: Inne ligger også mobiltelefoner, penger og bankkort.
Flaks: Min håndbagasje står ute. Vi har pass. Vi har 130 euro.
Vi kontakter Vingreiser, som ikke kan hjelpe særlig. Vi er innom Sunwinghotellet, som lar oss kjøpe tid på nettet på maskinen deres, men ellers ikke kan hjelpe særlig de heller. Jeg finner ikke mobilnummeret til megleren, det ligger ikke på nettet. Det ligger derimot på min mobil inne i leiligheten. Kontoret er stengt, det er 1.januar og helligdag.
Vi går til Dorado Beach, vårt hotell fra i sommer. Der jobber svensk-chilenske Nestor i resepsjonen, heretter kalt helten. Helten gjør alt det de andre ikke gjorde: fant telefonkatalog, forsøkte å finne eier, som jeg ikke husket hele navnet på, ringte til feil eier, ville ringe låsesmed. Jeg ville heller betale en natt på hotellet. Det hadde jeg nesten råd til, manglet 10 euro. Helten tilbød seg å låne meg pengene fra egen lommebok.
Neste dag var søndag. Kontoret til eiendomsmegler var fortsatt stengt. Jeg får beholde rommet en natt til, uten forskuddsbetaling. Vi er reddet.
Å bo på Dorado Beach med all inclusive er optimalt når man har 5 euro i lommeboken. Det betyr ubegrenset tilgang på mat og drikke. Så vi koste oss der, men klart: sjokket hang litt ved. Heldigvis gikk det bra, og i etterkant er det jo en god historie.
Mandag var kontoret åpent, og eier kom kjørende med nøkkel. Han var en hyggelig kanarisk mann, som skysset oss opp i huset igjen. Og heldigvis tok alt med et smil.
Vi lider nå av smekklåssyndrom, overdreven kontroll og små tilløp til panikk. Løsning: Ekstranøkkel på hemmelig sted i hagen. Alltid.

Stranden

2011-01-17T04:48:00.000-08:00

Det har allerede blitt noen turer på stranden, og flere blir det nok, med kun fem minutters gange ned til den flotte Anfi-stranden, som er utstyrt med sand fra Karibia, fraktet hit av Bjørn Lyng den også. En driftig mann, som ville gi noe tilbake til befolkningen på Gran Canaria, en offentlig strand som alle kan benytte. Norsk sosialdemokrati omsatt i spansk virkelighet. Som dere ser, er enkelte i gang med badingen allerede, mens andre holder seg på solsengen og lytter til bølgeskvulpet.

Søndagstur

2011-01-17T04:35:00.000-08:00

Fjellene som ligger rett bak oss i åsen her, tiltrekker seg mange turgåere, spesielt norske. I går tok vi en liten tur fra Los Caideros, hvor vi bor, over åsen til Patalavaca. Mange nordmenn var ute på tradisjonell søndagstur, og alle hilser på hverandre, noe som er litt uvant for en innesluttet bergenserinne..:-)
Vi fikk et glimt av de mange stiene som går innover, langt innover, og vi får se hvor spreke turer det blir etter hvert..:) Både Emma og jeg er vel strengt tatt mer opptatt av stranden, men man skal aldri si aldri.
Flott natur er det i hvert fall. Og på bildet ser dere hvor vi bor, på toppen av åsen, over det store Anfi del Mar-anlegget som Bjørn Lyng bygget i sin tid. Emma ser ned mot Patalavaca på det andre bildet.

Hola!

2011-01-16T10:19:00.000-08:00

Vi har det supert. Beklager så masse at jeg ikke har blogget. Det skyldes at jeg ikke har nett. En strek i regningen, men skolen har kun nett i skoletiden og ikke på ettermiddagen, som var lovet før vi dro. Det er noe med at de må stenge dørene etter skoletid iflg. spansk lov. Men jeg får nok til noen rutiner etterhvert.

Tiden så langt har vi brukt til å komme i orden og kose oss i det fine været. Vi har vært på stranden, ved bassenget, på marked, spist ute, spist hjemme og fått tingene til å fungere. Vi hadde ferie den første uken vi kom ned. Det var veldig deilig.

Været? Det har vært sol og rundt 25 grader hele tiden! Det er helt fantastisk.

Leiligheten er fin og alt fungerer greit. Vi trives veldig godt i den. Skal legge ut bilder og fortelle mer om vårt lille hus og området Los Caideros etterhvert.

Emma har begynt på skolen mandag 10.januar, og det var gøy. Hun trives godt i klassen, og gleder seg til fortsettelsen!

Godt nytt år!

2010-12-31T09:04:00.000-08:00

Bare timer til vi reiser. Vi har pakket i fire dager. En hyggelig nyttårsaften med gode venner er på trappene. I morges tok Emma dette bildet av kalenderen. 1 dag igjen!

2011 blir et år som begynner med noen spennende måneder for oss.

Vi ønsker alle et godt og berikende nytt år!

Terrasse med leilighet

2010-12-21T10:37:00.000-08:00

Da jeg så annonsen for dette lille rekkehuset, falt jeg med en gang for beliggenheten og ikke minst terrassen. Med et areal på 50 kvm uteområde, og 45 kvm leilighet, kan man vel si at vi har leid terrasse med leilighet.
Vi ser for oss at den terrassen vil bli mye brukt! Og så har vi vaskemaskin der ute, typisk spansk løsning, noe vi er kjent med fra våre ferier i Salobrena tidligere.
Innendørs har vi en strøken liten leilighet med alt vi trenger. Stue, kjøkken og bad nede. Med en vindeltrapp opp til soverom med romslig garderoberom. Ingen luksus, men enkel spansk sjarm.
Utsikten er fantastisk over hele Patalavaca – bukten og bort til Arguineguin.
Området heter Los Caideros, og er opprinnelig et gammelt spansk arbeiderstrøk. Nå for en stor del gjort om til ferieboliger for spanske og andre europeiske beboere.

Stranden nedenfor, kalt Anfi-stranden, er en av de mest populære på øya. Fem minutter nedoverbakke, så er vi der.

15 dager igjen

2010-12-17T05:08:00.001-08:00

Juhu…nå nærmer det seg skikkelig. Noen digre sommerfugler, sikkert fra Palmitos-parken, har forvillet seg ned i magen og får i hvert fall meg til å ligge litt våken om nettene.:-)
Siste helgen før jul driver vi med denne kombinasjonen:
I tillegg til julekortskriving, julemathandel og siste julerengjøring er det gjennomgang av sommertøy. Hva skal med, hva skal ikke med, er noe uvasket? Sandaler, badetøy og strandmadrasser finnes frem. Og nye håndklær, kjøkkenutstyr og litt stash til terrassen er innkjøpt. Mye bra i plast!
Jeg planlegger skriveprosjekter, Emma planlegger for ny skole og fremføringen av sin lenge etterlengtede replikk: vi møtes på stranden når vi har gjort lekser!

Bare to små uker igjen.

Litt mimring

2010-12-10T03:15:00.000-08:00

Som flere sikkert husker, jobbet jeg som reiseleder på Gran Canaria vintersesongen 1985-86. Da bodde jeg i Puerto Rico og jobbet for Tjæreborg Reiser, som kun har virksomhet i Finland nå.
Det var en utrolig morsom tid, med herlige kolleger, fantastisk klima og mange flotte opplevelser. Jeg ble veldig glad i denne øya, og det er selvsagt en viktig grunn til at vi reiser ned for å bo en stund der nå. Spesielt godt liker jeg det åpne, skrinne landskapet i sør med fjellene og havet rundt på alle kanter.
Vi kjørte øyrundturer og sightseeing/shopping i Las Palmas, grisefester (:med selveste Antonios) båtturer og guideaftener. Som utflukts-guide ble jeg godt kjent på øya, og det skal bli kjempegøy å se alle de gamle stedene igjen!

43 dager igjen

2010-11-20T12:00:00.000-08:00

Emma krysser av hver dag, og ville ha nytt bilde av kalenderen i bloggen. Så her er det.

Så har jeg også klart å legge inn en innmatingsfil fra Yr med oppdatert værvarsel for Arguineguin. Det ligger i sidefeltet, og er bare å trykke på, så ser dere hvilket vær vi har til envher tid.

Flybilletten booket

2010-11-03T12:52:00.000-07:00

Da var billettene i boks. Enveis bestillings-lykke med Vingreiser: Avreise fra Bergen 1.januar 08.35. Ankomst Las Palmas 13.05 lokal tid.

Fin tid å lande på. Vi rekker å både hente nøkkel og komme oss frem til leiligheten i god tid før mørket faller på.

Om gleden ved å glede seg

2010-10-25T05:02:00.000-07:00

Vi skal leve i nuet, sies det. Gripe øyeblikket.

Så det å gå rundt og glede seg til noe - uker i forveien, er kanskje ikke så bra det da?

Nei, sikkert ikke hvis man setter hele livet på vent, og bare venter. Men gleden ligger som et oppløftende stemningsleie under daglige gjøremål. Og blåser seg opp som en boble når man skjønner at man faktisk ikke trenger å pakke bort sommertøyet i år. Noe som ellers er en litt trist opplevelse - i hvert fall for oss som har sommeren som den klart foretrukne årstid.

Snø som ligger i oktober, før bladene har rukket å bli gule, setter heller ingen demper på gleden.

Det er gleden ved å gå og handle stash til terrassen når andre handler vinterstøvler, hamstre solkrem til halv pris, og oppdage at flyet

faktisk tillater 30kg per snute. Litt ekstra utstyr må påregnes når oppholdet varer så lenge.

Men det er jo ikke bare været.

Det er skolen, huset, øya, fjellene, menneskene, opplevelsene, maten, stranden, havet og solnedgangene.

Det er gleden ved å glede seg.

Slangen? Næsj....en middels kongepyton på 12 kilo ca. :D

Den første snøen

2010-10-20T12:51:00.000-07:00

Vi har telt ned en stund allerede. Vi har gledet oss siden begynnelsen av september da alt ble klart. Og akkurat i dag, når det er 73 dager igjen til avreise på Emma sin nedtellingskalender, falt den første snøen i Bergen.

Det er dette vi skal reise fra. Dette vi ikke skal savne når vi 1.januar vender nesen sørover for hele fire måneder. Til sommerklima på Gran Canaria, nærmere bestemt i Patalavaca like ved Arguineguin. Emma skal gå på den norske skolen. Jeg skal skrive. Vi skal bo i et lite hus med denne utsikten fra terrassen.

Vi håper dere vil følge med oss på dette – egentlig lille – men for oss ganske store - eventyret. Å glede seg er halve moroa, så jeg starter bloggingen nå. Det blir nok flere innlegg og bilder før vi reiser.